Leif Arne’s Blogg

Etter aa ha vert storbonde her i september naar de jeg jobber for var i Australia var jeg spent paa om det ville komme en ny storbonde uke. Og ja, det gjorde det. Til og med 2 uker. I skrivende stund er det den siste kvelden jeg er alene paa farmen. Familien Langdon har vert paa ferie i 2 uker like ved Gisborne, som ligger paa ostkysten av New Zealand. I folge Paul him self, vil de vere tilbake i morgen kveld. Jeg vet ikke om det er gode nyheter eller daarlige. Har virkelig hatt det veldig greit i disse 2 ukene, selv om det har vert endel aa gjore. Men naar sant skal sies saa blir det greit aa slippe aa staa opp 5 hver morgen. Blir sliten av det, spesielt naar det er saa varmt at man ikke faar sove foer langt paa natt.

Som storbonde kan jeg rappotere om at disse ukene har gaatt smertefritt. Har ikke vert noen problemer i det hele tatt, bortsett fra at det er saa tort at det nesten ikke er gress igjen for dyrene, men det problemet kan jeg ikke gjore noe med. Overlater det til vaar skaper. Slik det ser ut naa saa vil vi begynne aa melke 1 gang om dagen hvis det ikke kommer regn snart. I verste fall maa vi stoppe melkingen, noe som ville vert 3-4 mnd for tidlig iforhold til andre aar.

En normal dag for meg de siste dagene har vert folgende:

Kl 0430: Den forste alarmen gaar av. Dreng Furunes slaar den av og snur seg rundt. 

Kl 0500: Alarm nr 2 gaar av og dreng Furunes krabber ut av senga.

Kl 0505: Dreng Furunes setter seg paa firhjulingen og kjorer ut etter kyrene

Kl 0545: De forste maskinene er satt paa kyrene

Kl 0645: Vasking av melkestallen

Kl 0715: Frokostpause

Slik foregaar en vanlig dag om morgenene. Ilopet av formiddagen sprayer jeg litt ugress og flytter litt paa dyrene. Paa ettermiddagen er det for varmt faar aa jobbe saa da sitter jeg bare i hagen aa slapper av. Kl 1400 kjorer jeg opp til melkestallen igjen gjor klart til ny melking. Arbeidsdagen er ferdig rundt kl. 1615.

Tror jeg skrev det samme sist gang jeg var storbonde ogsaa, men jeg foler meg som en skikkelig storbonde naar jeg har farmen alene og har ansvaret for alt sammen. 300 kyr, 100 kalver og noen okser. En liten drom som gaar i oppfyllelse. Dette er det gode liv for enkelte, kanksje for Furunes junior ogsaa, hvem vet.

Storbonde Furunes, New Zealand

Julen 2007 ble en litt annen enn hva jeg er vant til. Sommer og sol hoerer ikke julen til for en liten nordmann, men her nede er det helt normalt.

Paa julaften kjorte jeg opp til Rotorua og hentet Monica og knut paa flyplassen. De hadde da reist rundt paa soroyen i noen dager foer de kom opp til meg. Paa kvelden kjorte vi inn til Whakatane og spiste en bedre middag paa Warf Shed, en veldig bra resturant i byen. Her nede er det ikke noe feiring foer den 25. des. Om morgenen aapnet de pakkene som laa under juletreet foer de forbredte en stor grillfest i hagen. Undertegnende, Monica og Kunt var selvsagt invitert, sammen med noen venner av familien. Det var mat i overflod, Kunne dromme om mat i mange dager etterpaa. Ble rett og slett for mye av det gode, ihvertfall naar det ventet 300 kyr paa deg i melkestallen like etterpaa. Men godt var det!

I nyttaarshelgen dro vi opp til Whangarei, som ligger helt nord paa New Zealand. Vi var ikke der oppe mere enn 3 dager pga av at besoket skulle reise hjem den 1. jan. En av dagene tok vi en baat ut faar aa se paa delfiner. En finfin tur ut paa bolgene, og ja, vi saa delfiner. Dagen etter dro jeg og Knut paa dykking. En utrolig opplevelse. Noe av det beste jeg har gjort noen gang. Vi fikk 2 dykk paa rundt 45 min hver ved en korallrev. Under vannet var det tusenvis av fisker i alle farger og fasonger. Var rett og slett som aa vere i en tegnefilm. Frister til gjentagelse. Den samme kvelden, nyttaarsaften, dro jeg opp til der de andre trainee”ene var, bare 20 min unna og var sammen med de resten av kvelden. Der grillet vi i hagen og koste oss. En veldig bra nyttaarsaften 2008. Onsker alle der hjemme et riktig godt nytt aar. Ta vare paa det dere har. Har laert her nede at enkelte kan faa livet snudd paa hode utrolig fort

Leif Arne 

Maa bare forst beklage ovenfor alle lesere at jeg har vert litt treig i det siste med aa oppdatere bloggen, men skal prove saa godt jeg kan naa aa faa ned de siste begivenhetene paa bloggen min.

For noen uker siden opplevde jeg det som har vert det mest skremmende i mitt liv saa langt, nemlig jordskjelv. Det er ikke forste gangen jeg har merket det her nede, men dette var det kraft i, ikke noe puslejordskjelv.

Det var en helt vanlig dag paa Westedge Farm. Furunes junior hadde melket morgen og kveld og var nettopp ferdig med middagen oppe hos familien Langdon, foer han gikk ned til sitt egen hus som ligger 50 meter fra. Der nede tok jeg noe kald drikke foer jeg satte meg i sofaen foran tv” en. Etter en liten stund kjente jeg det begynte aa riste litt. Jeg reiste meg opp for aa se om det var en trailer som kjorte forbi men det var det ikke saa jeg forstod at det var et lite jordskjelv. Jeg satte meg saa ned igjen i sofaen. Med samme jeg setter meg begynner det aa riste for alvor. Det ble bare kraftigere og kraftigere. Etter kanksje 10 sekunder maatte jeg gaa bort for aa holde i tv”en saa den ikke skulle falle i gulvet. mens jeg staar der knuses ei av rutene 30 cm fra meg. Skal si jeg hoppet til da. Fra skjelvet startet og til det sluttet tok det 28 sekunder. ( offisielt maalt paa en maalestasjon i nerheten ). De sekundene var utrolig lange. Trodde ikke det skulle ta slutt. Jordskjelvet ble maalt til 6,2 pa RS, Noe som er relativt stort. Der hvor skjelvet hadde sitt sentrum ble det gjort store skader. Hus kollapset og folk ble skadd. Horte senest paa radioen igaar at gjennoppbyggingen i den byen vil koste rundt 100 millioner norske kroner. Skremmende opplevelse

For Furunes blogg, Leif Arne Furunes, fungerende reporter New Zealand

Sist helg var det rafting som stod paa programmet. En organisert rafting weekend for alle trainee”ene. Maa bare si det var en veldig vellykket helg.

Paa fredagkveld mottes vi i Taupo, hvor vi overnattet i telt paa en campingplass like ved en stor elv, veldig fin og stille plass. Stille helt til det kom 50 trainee” er. Fredagkveld var veldig rolig. Ettersom det var lenge siden de fleste hadde sett hverandre var det masse aa snakke om, som for eksempel hvordan kyrene har det. Har blitt helt vanlig aa snakke om det.

Lordagmorgen fikk vi servert varm frokost av arrangorene, foer vi satte oss paa bussen som fraktet oss til elven vi skulle rafte i. Elven laa paa den andre siden av Lake Taupo ( den storste innsjoen pa New Zealand ).

Fra elven vi raftet i paa lordagen.

Elven vi raftet i paa lordagen var en kategori 3 elv. De vanskeligste og toffeste elvene har kategori 6. Ikke aa anbefale de for nybegynnere. Det tok oss 3 timer aa rafte ned den 20 km lange elven paa lordagen. Ettersom det bare var en kategori 3 elv, var det ikke store utfordringene, men morro var det. De store utfordringene kom dagen etter.

Etter en morro dag i elven paa lordagen ble vi fraktet tilbake til campen vaar hvor vi tilbrake resten av dagen. Etter en natt med lite sovn, kjorte vi sondagmorgen opp til Tauranga hvor elven vi skulle rafte i var. Det var en kategori 5 elv, noe som betyr at det begynner aa bli skikkelig rafting. Etter endel sikkerhetsprat var vi klar for aa sette utfor. Elven inneholdt endel hoye fall, det hoyeste paa 4 meter, noe som er hoyt. foeles som det var 10 meter naar du satt i baaten aa satte utfor.

Dette fallet var bare paa 1 meter, men likevell kriblet det godt i magen. Har flere bilder fra raftingen under bilde siden.

De fleste av oss klarte aa holde seg i baaten, men ikke alle. Men det var helt vanlig i folge instruktorene at folk falt ut i den elven. Undertegnende klarte aa holde seg i baaten. Uansett, de som falt ut ble dratt inn igjen, heist opp i baaten og klare for aa fortsette. Ingen skadde aa melde om. Naar sant skal sies saa var det vist normalt med skadde folk. Men til alle som er bekymret der hjemme saa lever jeg i beste velgaaende, ikke et skrubbsaar aa melde om. Raftingen var veldig veldig spennende og morro. De som soeker etter et skikkelig kick boer prove aa sette seg i en liten plastikkbaat aa sette utfor et stup paa 4-5 meter. Det kribler i magen. Dette frister til gjentagelse. Det er alt for denne gang. Kan forresten melde om at jeg er storbonde denne helgen. Har hele farmen alene, morro det ogsaa. Kanskje ikke det samme kicket som rafting, men burde proves

For en en stund tilbake var det langt opp til tur ut til White Island for alle trainee”ene. White Island ligger 50 km ut i havet rett nord for Whakatane og er en av 3 levende vulkaner paa New Zealand, men den eneste som ligger ute i havet.

Fredagkveld var det mange trainee” er som kom for aa sove hos meg. Tror jeg hadde sagt at de som ville kunne komme, noe som viste seg aa bli nesten litt for meget, hehe. Hvis jeg ikke telte feil saa var det rundt 25 stykker i huset mitt. Ettersom jeg bare har soveplasser til kanskje 6, saa maatte de andre finne seg i aa sove paa gulvet, noe de ikke klaget over. Morro var det uansett, saa lenge lenge jeg fikk sengen min for meg selv.

Lordagmorgen tok vi baat fra Wkakatane og til White Island. En tur som tok rundt 2 timer hver vei. En fantastisk tur, med sol, blaa himmel og stille sjo. Ofte er det bolger paa 3 meter der ute, saa vil tro det ikke er saa morro da. Men vi var heldige. Ute paa selve oyen ble vi tatt med rundt. Ettersom de ikke vet naar vulkanen vil vaakne til liv saa maatte vi vere forsiktige der ute. Hjem og gassmaske var obligatorisk, hehe, tviler paa hvor masse det hadde hjulpet hvis den hadde begynt aa spytte ut lava. Men vi levde over ihvertfall. Det siste utbryddet den hadde var i aar 2000, noe som forandret den meste av oyen. De sier at de tror det vil komme et nytt utbrudd ilopet av det forste aaret eller to. Etter omkring 3 timer paa selve oyen tok vi baaten inn til land igjen.

Sommeren begynner aa vise seg her nede naa. Dagene blir bare varmere og varmere. Kan idag melde om 25 grader og sol, noe som er varmt ettersom solen er saa sterk her nede. Men er vel bare aa bli vant til det ettersom jeg har nesten 5 mnd igjen med sommer. Skal ikke klage over det.

Denne helgen fikk jeg vere storbonde igjen. Familien Langdon dro over til Hamilton. Noe som betyr at Furunes junior maatte styre butikken. Kan melde om at alt har gaatt smertefritt. Ingen problemer. Det som skjer naa er aa faa kalv i alle kyrene igjen. Det gjores paa folgende maate: Alle kyrene er malt med en farge bak paa rompen. Naar de er klar for aa bli befruktet begynner de andre aa ri paa den som er klar for aa bli befruktet. Noe som foerer til at malingen gaar vekk og vi kan plukke de ut faar aa befrukte de. Hver morgen kommer det ei dame som tar seg av det. Ellers skjer det ikke saa masse spennende paa farmen. Har roet seg veldig naa. Men som alle boender vet saa er det alltid noe som maa gjores paa en farm.

Er inne i en lang arbeidsperiode paa 3 uker naa. Ser fram til fri igjen. Har ei langhelg i starten av des. Da skal jeg paa 2 dagers rafting i noen av NZ beste rafting elver. Kan fort bli bra. Ellers har jeg blitt bestekompis med surfemannen paa Ohope Beach. Noe som betyr at han kommer ned paa stranden med brett til meg naar jeg vil surfe. En utrolig bra deal.

Det faar vere alt for denne gang. Som sagt, er ikke saa masse aa skrive om naar man bare jobber. Satser paa aa komme sterkere tilbake.

Er paa tide med en liten oppdatering igjen. Har ikke skjedd saa masse de siste dagene men noe skla jeg vel klare aa faa ned. Det forste besoket mitt har vendt nesen hjemover, men det tok ikke lenge foer nr 2 kom. Evelyn, min soster og Singvor, ei veninne av Evelyn ankom for 2 dager siden. Har naa satt de av paa det beromte maorishowet saa da har jeg litt tid for aa skrive litt.

De siste dagene Lina og Linda var her provde vi aa fylle saa godt vi kunne. En av dagene kjorte vi opp til Matamata der vi dro til Hobbiton hvor Ringenes herre er spilt inn. Som den store beundrer av filmene jeg er var det selvfolgelig stort aa vere der. Ikke langt fra at jeg folte meg som en hobbit der jeg danset rundt paa plenen der oppe. Ellers klarte jeg aa presse Jeppe til aa underholde de de dagene jeg maatte jobbe saa de slapp aa sitte paa farmen aa ikke gjore noe. Bilde under er fra Hobbiton.

Sist helg var det 4 av trainee”ene som hadde bursdag, noe som maatte feires. Vi leide et lokale i Rotorua hvor alle var samlet, dvs rundt 60 stykker. En meget vellykket kveld maa jeg si. Med god mat og god drikke blir det som regel bra. Frister til gjentagelse.

Paa farmen gaar livet sin vante gang. Det som skjer naa er aa faa kalv i alle kyrene igjen. Maaten vi gjor det paa er at i lopet av 6 uker faar alle kyrene 2 muligheter til aa bli kunstig befruktet. Det skjer ved at vi plukker ut de vi ser er klare om morgenen, saa kommer det ei dame aa befrukter de. Etter de 6 ukene blir det sluppet okser opp til dem som tar seg av de som ikke har tatt seg kalv. Oksene er der i 6 nye uker. Det vil si at hver ku vil ha 4 muligeter til aa bli befruktet. De som ikke har klart det da blir sendt til nermeste Mc donalds. Ellers har vi lagt ca 100 maal med silo, eller vi stod aa saa paa mens det kom noen som gjorde jobben for oss. Bilde under er den siste kalven som ble fodt dette aaret.

Den kanskje storste nyheten jeg har aa komme med er at jeg ikke skal feire jul alene dette aaret. Min Soster Monica og hennes nyannskaffelse Knut, kommer ned. Ser veldig fram til det, spesielt aa vise de hvordan man kan melke 300 kyr paa en time ( hvis kyrene har det riktige tempo ). Saa vidt jeg vet saa er kyr den storste hobbyen deres saa New Zealand vil vere midt i blinken for dem.

Som dere kanskje ser saa er det kommet endel nye bilder paa bloggen naa. Har funnet en plass like ved meg hvor det er veldig greit aa laste opp bilder saa det kommer nok flere. Det faar vere alt for denne gang. Et lite ord for dagen til slutt: Saa lenge traktoren er rod, gresset er gront og kyrene er svarte er livet herlig. Ha en fortsatt fin vinter der oppe

Sist uke fikk jeg vere med paa noe jeg ikke trodde var mulig, nemlig calf club. Det inneberer at de elevene som har anledning og lyst kan ta med seg en kalv til skolen for saa aa leie den rundt i ei loype og vise den fram hvor fin den er. Dette ble noye vurdert av 2 dommere som har dette som spesialfelt, aa reise rundt paa New Zealand aa vurdere kalver.

Forbredelsene paa min farm startet for 6 uker siden da Adam, Kate og Anna valgte seg en kalv som de skulle dressere aa pusse paa. Hver dag ble det gaatt tur med den nede i hagen. Etter en slik treningsokt var det selvsagt paa tide med en skikkelig puss av hele kavlven for at den skulle se bra ut. Dagen foer Calf club maatte jeg og Paul traa til. Da var det paa tide aa vaske de med shampoo, klippe negler, vaske orer, pusse tenner og fjerne loese haar paa kalven. Noe som vi brukte 4 timer paa. Folk hjemme ville trodd jeg var gal hvis jeg brukte av den travleste tiden av aaret paa aa vaske en kalv i orene , men dette var ingen lek, dette var veldig seriost.

Paa den store dagen gikk det veldig bra. Adam sin kalv vant i sin klasse aa ble kvalifisert for den store finalen som foregikk 5 dager senere hvor han konkurrerte mot de andre skolene i fylket. Desverre ble det ingen gjentagelse, men 2. plass ble det. Noe som er veldig veldig respektabelt. Jeg satt aa telte hvor mange kavler det er i dette distriktet og jeg fant ut at det er rundt 10 000. Saa man maa vel si seg fornoyd med resultatet. Personlig tror jeg det var den haarvasken jeg gjorde paa kalven dagen foer som gjorde utslaget. Til alle i den norske skole som leser dette saa er det virkelig noe som burde blitt gjort hjemme. Tror det hadde blitt en braksuksee

Kommer en liten oppdatering igjen. Har ikke skjedd saa masse spennende siden sist, men kan jo prove aa komme med noe skriverier. Sist onsdag hentet jeg Linda og Lina i Tauranga. Maa bare si det er veldig koselig med besok. Har hatt fire dager fri naa saa har fartet litt rundt. Maa jo vise de New Zealand naar de forst har kommet saa langt.

Ellers har jeg surfet igjen. Denne gangen var vi paa Ohope beach i Whakatane. Bolgene var perfekte og temperaturen var grei nok. Denne gangen kom jeg meg faktisk opp paa brettet, saa naa kan jeg si at jeg har surfet skikkelig. Neste gang jeg drar ned til stranda vil jeg begynne aa ta surfe timer paa en skole der nede. Saa faar haape det hjelper.

Paa farmen gaar livet som vanlig. Melking, melking og mekling. Er stort sett det som skjer om dagene naa. Har forresten bare ei ku igjen som skal kalve saa det er jo veldig greit. Har sett fram til det. Det faar vere alt for denne gang. Litt darrlig tid, skal paa maori show med mine to norske venner her ende naa, men flere oppdateringer kommer.

Tenkte det var paa tide aa komme med en liten oppdatering igjen. Forrige helg hadde jeg langhelg. Noe som alltid er godt. Ettersom solen straalte, temperaturen var rundt 20 grader og med en frisk bris i luften bestemte vi oss faar aa kjore til Ragland, som ligger paa vestkysten faar aa prove aa surfe. Maa bare si med en gang at det frister til gjentagelse. Etter aa ha leid surfebrett aa vaatdrakt var det bare aa hoppe i det. Bolgene var rundt 2 meter, dvs det var perfekt faar surfing. Men det var vanskeligere enn jeg trodde. Skal ikke skryte paa meg at jeg tok bolgene med storm, men kom meg ihvertfall opp paa brettet i lopet av dagen. Blir nok ikke lenge til vi tar turen over igjen. Kanskje allerede neste helg.

Jordskjelv er noe jeg ikke trodde jeg skulle faa oppleve her nede, men det er vist veldig vanlig, ihvertfall hvis det blir like mange de neste dagene som vi har hatt saalangt. Paa 7 dager hadde vi 11 jordskjelv. Hehe, ja du leste riktig. Naar sant skal sies saa kunne man ikke merke alle sammen. Meg personlig merket 3 stykker, de andre hadde vist funnet sted naar jeg satt bak rattet paa firhjulingen eller i traktoren. Da hopper det saa mye likevell saa merker ikke om det er jordskjelv eller hull i veien.  Det kraftigste som jeg merket hadde en styrke paa rundt 5 paa richter skala, noe som man merker, spesielt hvis man sitter paa gulvet foran tv”en aa spiser frokost. Der hadde jeg funnet meg godt til rette med min frokostblanding aa saa paa rugby. Plutselig merket jeg det begynte det aa riste litt forsiktig i gulvet. Ettersom jeg bor like ved motorveien tenkte jeg det bare var en vanlig lastebil som kjorte forbi, saa jeg reiste meg opp for aa se, men det var ingen lastebiler aa see, Mens jeg staar ved vinduet aa ser som det var noen biler paa veien skjer det. Gulvet begynner aa riste, Dvd” ene paa gulvet danser rundt i rommet og det klirrer i oppvasket. Det var ikke en tvil i mitt hjerte, jeg hadde opplevd mitt forste skikkelige jordskjelv. Nyhetene kunne melde om at det var maalt til rundt 5, noe som er endel. 

Ellers saa gaar det bare bra med kuene mine. Ikveld vil det vere 299 kuer aa melke, 102 kalver aa gi melk og 5 kyr igjen som skal kalve. Begynner virkelig aa se lyset i tunnelen naa. Alt blir saa mye bedre naar kalvingene er ferdig. Men jeg skal ikke klage over arbeidsmengden. Jobber ikke mere enn rundt 50 timer i uken, noe som er rundt halvparten av hva jeg har jobbet tidligere. Passer meg ypperlig, da jeg kan faa tid til aa ta en sykkeltur mellom melkingene. Maa bare si til spesielt intresserte at for noen dager siden melket vi 288 kyr paa 1 time, noe som er veldig raskt.

Om 4 dager faar jeg mitt forste besok. Linda og Lina fra klassen paa HIO kommer. Ser veldig fram til det. Faar bare haape at veret blir bra saa de kan faa se det beste av New Zealand. Har fri i 4 dager etter de kommer saa da faar vi sett oss litt rundt. Kanksje nok en surfetur hvis veret er bra. Ellers saa kommer de nye trainee” ene paa mandag. 37 stykker som blir plassert rundt om paa nordoya, derav 15 rundt meg. Blir bra aa treffe noen nye naa. 2 av de skal bo bare 5 min fra meg. KJorer over til Hamilton paa tirsdag faar aa freffe de paa seminaret. Sover der til onsdagmorgen, kjorer hjem kl 5 om morgenen og vil vere tilbake paa jobb kl 7. Tror det faar vere siste nytt for naa. Faar ikke lastet opp bilder paa denne pc” en, men skal prove aa faa lagt ut noen nye saa fort jeg har anledning.